Aktuelt
Norwegians klimaprofil
Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Stemmer det?
Utfordringer i kø
Rundt flere norske byer snegler bilene seg fram i morgenrushet. Forskning viser at flere veier gir mer trafikk, mens lokalpolitikere opplever at restriktive tiltak er upopulære. En ny nettside fra fagmiljøene kan gi lokalpolitikere den kunnskapen de trenger for å sette sammen tiltakspakker som virker.
Bildelerne
Personbilen gir oss frihet til å reise når og hvor vi vil. Det trenger imidlertid ikke å bety at alle må ha egen bil. I Oslo velger stadig flere å dele. Men storskala satsning på dette krever offentlig støtte.
Mer...Presseklipp
Lyntog gir ikke klimagevinst
Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.
Lyntog bra for klimaet
Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.
Er det trendy å la bilen stå?
Forskere har undersøkt. De ble overrasket over hva de fant.
Mer...Virkemidler
Politiske virkemidler er det verktøyet politikerne tyr til for blant annet å styre våre transportvalg.
I dag står transportsektoren for omtrent en fjerdedel av Norges totale CO2-utslipp. Norge har et mål om å redusere CO2-utslippene fra transport med 2,5 til 4 millioner tonn per år. I dette arbeidet spiller avgiftspolitikken en sentral rolle. Innenfor persontransporten, spesielt i de store byområdene, er det behov for økt bruk av økonomiske virkemidler og mer restriktive tiltak overfor personbilbruken heter det i den nasjonale transportplanen.
Restriktive virkemidler
Mange tenker nok først og fremst på de restriktive tiltakene i forhold til transport og trafikk når man snakker om politiske virkemidler. Køprising, bompenger, parkeringsrestriksjoner, avgifter og skatter er virkemidler som skal få oss til å kjøre mindre eller styre oss over på kollektivtrafikk hvor det er mulig. Virkemidlene som tas i bruk i storbyregionene er ment å begrense biltrafikken og trykket på infrastrukturen. Bakgrunnen er den forventede befolkningsveksten i de neste tiårene. Oslo vil for eksempel i 2030 ha 40 % flere innbyggere enn i dag. Dette tilsvarer innbyggertallet i Stavanger! Med økt befolkning følger økt press på vei og infrastruktur. Hvordan skal man hindre at gatene fylles opp med privatbiler, hvordan skal man ivareta luftkvaliteten og hvordan skal man sørge for at næringstrafikken slipper fram? Utfordringen er å finne virkemidler som balanserer behovet til både industri og innbyggere, som verken hindrer vekst eller kveler byens transportårer. I 2008 kastet bilister i Oslo-området bort til sammen 11 millioner timer i kø. Og tid er som kjent penger, Transportøkonomisk Institutt har regnet seg fram til at samfunnskostnadene for all denne køståingen beløp seg til 1,5 milliarder kroner.
Utjevnende virkemidler
Samtidig skal de transportpolitiske virkemidlene fungere utjevnende ved å gi like muligheter for å kunne jobbe og bo over hele landet. Staten ønsker beboelse og industri i distriktet blant annet for å dempe befolkningsveksten i byene. Dermed legges det i distriktene mer til rette for privat persontransport og godstransport. For eksempel brukes halvannen milliard kroner i året på kjøp av riksvegferjetjenester samt omtrent en milliard på å holde liv i flyplasser og flyruter uten tilstrekkelig kundegrunnlag. Virkemidlene skal også belønne miljøvennlige transportvalg. El-biler er fritatt en rekke avgifter som diesel og bensinbiler er belastet med, de kan kjøre i kollektivfeltet og kan parkere gratis. Også mindre miljøfiendtlige biler med mindre motor og mindre utslipp er billigere i innkjøp.
