Sammenlignet med andre høyhastighetstog i Europa og Asia er flytoget imidlertid ikke spesielt raskt. Det franske nettverket av såkalte TGV, Trains Grand Vitesse, har togsett som går i 320 km/t; Eurostartoget som knytter sammen Paris, Brussel og London kjører store deler av strekket i 350 km/t; de tyske InterCityExpress-togene holder mellom 200 og 300 km/t, og både Sør-Korea, Kina og Japan har togsett som oppnår hastigheter på rundt 300 km/t. Togene er veldig populære, TGVene har fraktet 1,2 milliarder passasjerer siden 1981 og Eurostartoget har fraktet 100 millioner passasjerer i løpet av sine 15 år i drift.

Høyhastighetstog i Norge?

Norge er et relativt tynt befolket land, med et kundegrunnlag som ikke kan sammenlignes med det vi finner i Frankrike eller Japan. Ser vi imidlertid på antall reiser i Sør-Norge er Norge helt i Europa-toppen. Flyrutene mellom Oslo og Bergen og  Oslo og Trondheim er blant Europas mest trafikkerte. Til sammen har disse to rutene over hundre avganger i uka, og frakter over 3 millioner passasjerer i året. Vi tar det som en selvfølge at vi skal komme oss raskt og effektivt mellom de største byene i Norge.

Skal toget ta passasjerer fra flytrafikken må reisetiden ned. En undersøkelse gjennomført for Jernbaneverket viste at sannsynligheten blant de spurte for å velge tog, økte med 21% for hver time som ble kuttet i reisetid. Det finnes flere forslag til fremtidige traseer for høyhastighetstog i Norge. Den såkalte Høyhastighetsringen binder sammen Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Med denne planen vil alle de nevnte byene ligge innenfor 2,5 times reise fra Oslo. Andre scenarier ser på muligheten for å også knytte Trondheim og Gøteborg til et høyhastighetsnettverk.

Men hvorfor?

Innenriks flytrafikk i Norge står for omtrent 2% av landets totale klimagassutslipp, mens gods og persontrafikk på veiene utgjør 19%. Utslipp fra fly har trolig en ekstra oppvarmende effekt. Elektrisk jernbane er det transportmiddelet som er mest energieffektivt og slipper ut minst klimagasser både per tonn gods og per passasjer.  Å flytte mest mulig av gods- og persontrafikken over til tog vil dermed bidra til reduksjon i klimagassutlisppene.

Er det så enkelt?

Selvsagt ikke. Prosjekter i denne størrelsesordenen er sjelden enkle. For det første vil en høyhastighetsbane bli kostbar. Kostnadsberegninger fra forskjellige hold varierer fra 54 til 68 milliarder kroner bare for å bygge ut Oslo-Trondheim. Beregningene lagt til grunn i Nasjonal Transportplan 2010-2019 slår fast at kundegrunnlaget i Norge er for tynt til kunne drive høyhastighetstog lønnsomt. Heller ikke det miljømessige aspektet er så enkelt som det kan synes ved første øyekast. Nye linjer for høyhastighetstog kan føre til betydelig inngrep i sårbare naturområder, som kan påvirke dyreliv, ferdsel og turisme.

Utredninger utført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet peker på at en høyhastighetsbane heller ikke vil føre til betydelige kutt i våre nasjonale CO2-utslipp. Beregninger på strekningen Oslo-Trondheim og Oslo-Gøteborg viser at vi kan spare fra 3 promille til 1,6% av nasjonalt totalutslipp. Det betyr at hvert tonn spart CO2 vil koste 40-50 000 kroner. Tas utslipp fra byggingen med i regnskapet vil en bane ikke være klimanøytral før etter 15-20 år (se Nasjonal Transportplan 2010 - 2019)

Regjeringen legger ikke opp til bygging av separate høyhastighetsbaner per i dag. I den nasjonale transportplanen 2010-2019 har Regjeringen bestemt seg for å utbedre fjernstrekningene først og fremst med tanke på godstrafikk, og effektivisere lokaltogene med tanke på persontrafikk.

Ny utredning

Et prosjekt er satt i gang i regi av Jernbaneverket som skal utrede muligheten for høyhastighetstog i Norge. Prosjektet ledes av en ekstern prosjektleder, Tom R. Stillesby. Et internasjonalt ekspertpanel skal sikre høy faglig kvalitet over utredningene som skal være ferdige innen 1. februar 2012.  

I rapporten som ekspertgruppen skal legge frem 1. februar 2012 skal følgende strekninger utredes som mulige høyhastighetskorridorer:

• Oslo - Bergen 
• Oslo - Kristiansand-Stavanger 
• Oslo - Trondheim 
• Oslo - Gøteborg 
• Oslo - Stockholm 
• Bergen - Haugesund/Stavanger i kombinasjon med Oslo - Bergen og Oslo –   Kristiansand - Stavanger. 

Utredningsarbeidet vil ha svært stor betydning for utviklingen av den framtidige jernbanen i Norge.

Videre lesning

Utredning av høyhastighetsbaner i Norge

Naturvernforbundets rapport om Energi og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Klimaeffekter av høyhastighetstog

Nytte-kostnadsanalyser av høyhastighetstog i Norge

Høyhastighetstog på Haukelibanen?

Deutsche Bahn anbefaler høyhastighetstog i Norge