Aktuelt
Norwegians klimaprofil
Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Stemmer det?
Utfordringer i kø
Rundt flere norske byer snegler bilene seg fram i morgenrushet. Forskning viser at flere veier gir mer trafikk, mens lokalpolitikere opplever at restriktive tiltak er upopulære. En ny nettside fra fagmiljøene kan gi lokalpolitikere den kunnskapen de trenger for å sette sammen tiltakspakker som virker.
Bildelerne
Personbilen gir oss frihet til å reise når og hvor vi vil. Det trenger imidlertid ikke å bety at alle må ha egen bil. I Oslo velger stadig flere å dele. Men storskala satsning på dette krever offentlig støtte.
Mer...Presseklipp
Lyntog gir ikke klimagevinst
Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.
Lyntog bra for klimaet
Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.
Er det trendy å la bilen stå?
Forskere har undersøkt. De ble overrasket over hva de fant.
Mer...Fly
Flytrafikk trekkes ofte frem som en av de store klimasynderne, og mange oppfordrer oss til å fly mindre. Samtidig bruker staten over en halv milliard kroner hvert år på å holde liv i små flyplasser og ulønnsomme flyruter.
Fra politisk hold er det ønskelig å opprettholde industri og bebyggelse i hele landet. Infrastruktur og transport anses som et offentlig velferdsgode og et verktøy som sikrer likeverdige levevilkår for alle innbyggere. Mye av industrien i distriktene er rettet mot eksportmarkedet noe som gjør god kommunikasjon livsnødvendig. Disse forutsetningene gjør flytrafikk vanskelig å komme utenom i et tynt befolket land som Norge.
- Det foretas omtrent 12,7 millioner enkeltreiser med fly i Norge.
- Antall flyreiser økte med 24% 2003-2007.
- Over halvparten av alle flyreiser er jobbrelatert.
- Flyruten Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim frakter 3 millioner reisende årlig.
- Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim er blant Europas mest trafikerte flystrekning målt i avganger.
- Norge har 51 trafikerte flyplasser, hvorav 46 drives av det statseide selskapet Avinor.
- Av Avinors flyplasser går kun fire med overskudd. Dette overskuddet brukes til å finansiere de resterende 43 flyplassene.
Anbudsordning sikrer flytilbud
Samferdselsesdepartementet kjøper flyruter til flyplasser som mangler tilstrekkelig trafikkgrunnlag til å kunne drives kommersielt. Disse rutene legges ut på anbud, og de selskapene som vinner anbudet gis enerett til å drifte disse. Samtidig forplikter selskapet seg til å drive ruten i minst tre år og kunne tilby et godt rutetilbud. I 2009 brukte Samferdselsdepartementet 500 millioner kroner fordelt på 29 flyplasser til dette formålet. Dette er en sum som har økt betraktelig i løpet av de siste år.
Norsk CO2-avgift
Siden 1999 har Norge som eneste land i Europa hatt CO2-avgift på luftfart. Avgiften er på 65 øre per liter jetfuel til innenlandsk luftfart og gir 250-300 millioner kroner i statskassen årlig. I tillegg betales en NOx-avgift på 15,39 kroner per kilo utslipp under 3000 fot, om lag 20 millioner kroner totalt. Bransjen støtter prinsippet om at forurenser skal betale, men har påpekt at særlig CO2-avgiften er konkurransevridende. Bransjen ønsker primært at eventuelle virkemidler skal gjelde på internasjonal basis. Flytrafikken står for omtrent 2 % av Norges totale CO2-utslipp.
Tilleggseffekter fra flytransport
Utslipp av CO2 oppe i lufta har akkurat samme effekt på klimaet som CO2 sluppet ut fra andre kilder nærmere bakken. Men for flere andre utslippskomponenter fra fly, vil utslipp i store høyder ha en annen effekt på klimaet enn utslipp fra kilder nær bakken. De viktigste bidragene til andre klimaeffekter er kondensstriper, cirrusskyer – eller fjærskyer – og ozon.
Kondensstriper er linjeformede isskyer som dannes ved utslipp av vanndamp fra flyet. Kondensstriper reflekterer innkomne solstråler, men absorberer også langbølget varmestråling fra bakken. Den avkjølende effekten av at kondensstripene reflekterer sollys foregår bare når solen skinner, mens den oppvarmende effekten er uavhengig av om det er dag eller natt. Globalt sett er det den oppvarmende effekten som dominerer for kondensstriper.
Cirruskyer kan utvikles fra en kondensstripe dersom forholdene ligger til rette for det. En cirrussky (fjærsky) kan på samme måte som kondensstriper har en oppvarmende effekt. Det er vanskelig å skille de naturlige cirrusskyene fra de som er dannet på grunn av flytrafikk. Klimaeffekten av økt mengde cirrusskyer på grunn av flytrafikk kan være betydelig, men det er stor usikkerhet knyttet til disse estimatene.
Nitrogenoksid (NOx),karbonmonoksid (CO) ogflyktige organiske karbonforbindelser (VOC) er forløpere for ozon (O3) som er en drivhusgass. I en relativt ren bakgrunnsatmosfære, som i den øvre troposfæren (flyhøyde), fører utslipp av NOx til at produksjonen av ozon øker. Ozon som befinner seg høyt oppe i troposfæren (i flyenes cruisehøyde) er mer effektiv som klimagass enn ozon i lavere nivåer. Men utslipp av NOx bidrar også til redusert levetid for klimagassen metan (CH4) i atmosfæren. Dermed har utslipp av NOx også en avkjølende effekt på klima som motvirker den oppvarmende via ozon.
Les mer
Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart
