Bensin og diesel utvinnes fra råolje, som igjen er rester av organisk materiale som for millioner av år siden havnet på havets bunn. Noe av dette organiske materialet ble liggende på steder med lite oksygen, som hindret materialet i nedbrytes. I løpet av millioner av år ble dette biologiske restavfallet fanget i porøse, sedimentære, bergarter, og påvirket av varme og trykk som omdannet det til olje og gass. Siden olje og gass er lettere en vann vil det flyte oppover i de porøse bergartene helt til det treffer en lomme av solid fjell. I disse lommene finner vi de reservoarene av olje og gass som energiselskapene stadig leter etter. Av dette råstoffet lager de drivstoffet får verden til å gå rundt.

Hvert år selges det over 3 milliarder liter diesel, 1,7 milliarder liter bensin, 1,8 milliarder liter marine gassoljer og 880 millioner liter jetdrivstoff i Norge. Når dette forbrennes i motorer i alt fra fly til plenklippere, frigjøres blant annet klimagassen CO2. Dette bidrar til global oppvarming fordi denne forbrenningen tilfører atmosfæren CO2 som har vært lukket ute av det naturlige kretsløpet i millioner av år. For alt liv på planeten er CO2 en livsviktig kilde til karbon, men siden tilførselen av CO2 skjer raskere enn den absorberes øker konsentrasjonen i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten. CO2 er bare en av flere klimagasser som påvirker temperaturen på jorda, men til gjengjeld brytes den aldri ned. Transportsektoren i Norge slipper ut omtrent 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året, hvilket tilsvarer 32 prosent av landets totale klimagassutslipp.