Hva er det?

Biodrivstoff er drivstoff laget av biologisk materiale. I utgangspunktet kan det deles inn i to hovedgrupper: bioetanol og biodiesel.

Bioetanol: Fremstilles av planter rike på sukker og stivelse. Eksempler på planter som brukes i bioetanolproduksjon er sukkerrør, potet, korn og mais. Bioetanol blandes ofte inn i vanlig bensin for å kunne brukes i biler kun med mindre modifikasjoner. En av disse drivstofftypene heter E85, hvor 85 indikerer prosenten med bioetanol. De fleste biler kan kjøre med opptil 20 % innblanding av bioetanol, mens høyere konsentrasjon krever ombygging av motoren.

Biodiesel: Fremstilles av plantefett. Biodieselen vi finner på det norske markedet er basert på raps. Raps regnes som Europas viktigste oljevekst, og frøene består av 40 % fett. Rapsoljen blandes med metanol, og vi får Rapsmetylester. Andre steder i verden benyttes også soybønner til dieselproduksjonen. Biodiesel fungerer godt når det blandes sammen med vanlig fossil diesel, mens det på egenhånd skjemmes av høy dannelse av nitrogendioksyd og belastninger på dieselpumpen.

Er det miljøvennlig?

Et enkelt svar er ja. Et annet enkelt svar er nei.

Biodrivstoff er klimanøytralt i den forstand at den mengden CO2 som frigjøres ved forbrenning bindes naturlig opp igjen når en ny plante vokser opp.  Utslippene blir dermed en del av det naturlige kretsløpet i motsetning til det fossile brenselet som har vært lukket inne i millioner av år. Samtidig har det noe å si hvor lang tid de nye plantene bruker på å vokse opp. Dersom man lager biodrivstoff av skog vil ikke utslippene være kompensert for før etter flere tiår, lages drivstoffet av raps og sukkerrør kompenseres det for i løpet av et år.

1.generasjon

Dagens biodrivstoff tilhører hva  i kaller første generasjon biodrivstoff. Det vil si at det hovedsakelig benyttes planter dyrket frem i jordbruket. Denne energikrevende produksjonsmetoden må tas med når klimaeffekten skal regnes ut. Jordbruk medfører utslipp både fra jord, gjødsel og maskineri, som kommer i tillegg til de utslippene fra selve bruken av biodrivstoff. Biodiesel har lavere utslipp (ca. 40%) i forhold til ordinær diesel. Samtidig er den mindre effektiv, så det må brukes mer av den. Dagens biodiesel er med andre ord ikke klimanøytral, den er bedre enn ordinær diesel, men er samtidig en kilde til forurensning. Mange mener at biodrivstoff fra for eksempel mais fører til økte matpriser, samt stiller spørsmål rundt det etiske ved å bruke matjord til å drive bilparken vår.

Framtiden

Det forskes for tiden på neste generasjon biodrivstoff som skal være i stand til å utnytte hele planten, samt planter med høyere celluloseinnhold. Det innebærer at man kan benytte trær og  rester fra treindustrien, som kvister, topper og greiner. En slik løsning kan utnytte allerede utbygd infrastruktur i treindustrien, og eksisterende anlegg kan bygges ut til å også produsere biodrivstoff. Dermed slipper produksjonen av biodrivstoff å oppta dyrket mark, produksjonen blir mindre energikrevende og den kommer ikke i konflikt med matproduksjon.

Men heller ikke andre generasjon biodrivstoff er helt uproblematisk. Bruker man trær risikerer vi at gjenveksten går veldig mye saktere enn vi forbrenner. Dermed blir det en ubalanse i utslipp og opptak  de første tiårene. Konsekvensene av dette misforholdet er vanskelige å forutse, men det kan ha en oppvarmende effekt på klima på kort sikt. En annen løsning for fremtidens biodrivstoff kan være alger.  Ettersom alger vokser og blomstrer mye raskere enn trær blir forholdet i tid mellom utslipp og opptak mye mindre kortere. Storskala produksjon av andre generasjons biodrivstoff er imidlertid fremdeles et stykke unna.