Tøff Klimakur for transportsektoren

SVENSKENES SMARTE VIRKEMIDDEL. Stockholm innførte en rushtidsavgift innbyggerne i utgangspunktet var negative til, men da testperioden var over ønsket flertallet å beholde ordningen permanent (Foto: ITDP Europe)

Transportsektoren står for 32 prosent av klimagassutslippene i Norge, og andelen er økende. Utredningen bak Klimakur-rapporten har blant annet sett på mulige tiltak og virkemidler for å redusere utslippene fra transport i Norge. Utredningen ble lagt fram i februar 2010, og vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken (Klimameldingen), som skal legges fram for Stortinget i 2011.

Ifølge etatsgruppen som har blitt ledet av Statens vegvesen, er det mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 3 - 4,5 millioner tonn CO2 innenfor transportsektoren innen 2020. Halvparten av utslippsreduksjonene kan oppnås ved utvikling og bruk av biodrivstoff, i følge etatsgruppen. 

For mye fokus på biodrivstoff

I sektoranalysen har etatsgruppen i Klimakur-uredningen forutsatt høy innblanding av sertifisert andregenerasjons biodrivstoff. Ved produksjon av andregenerasjons biodrivstoff brukes råstoffer og teknikker som gir en høyere klimagevinst enn den vi beregner fra dagens biodrivstoff. Samtidig er målet mindre risiko for konflikt med matvareproduksjon og bærekrafthensyn.

Men Steffen Kallbekken påpeker at selv om biodrivstoff er et klimatiltak, vil det alltid være utslipp forbundet med produksjonen.

– Selv om biodrivstoff ikke er utslippsfritt i et livsløpsperspektiv, regner Klimakur med null utslipp, og det fører til at biodrivstoff kommer altfor godt ut i rapporten, sier Kallbekken.

Kritikk av mandatet

Dette henger i følge Kallbekken sammen med en svakhet i mandatet.

– Jeg savner generelt det globale og langsiktige perspektivet i rapporten. Dette er ikke en kritikk av rapporten som sådan, men selve mandatet, som begrenser seg til norske direkte utslipp frem mot 2020. Hva skjer i 2030 eller 2050, spør Kallbekken.

Videre oppfordrer han politikerne til å fokusere på tiltakene som fører til kutt i et globalt og langsiktig perspektiv, og som lett kan overføres til andre land og regioner.

– Det er ved å lage gode eksempler til etterlevelse at Norge kan bidra best globalt, hevder han.

Må skape aksept i befolkningen

Kallbekken henviser til et eksempel på innføring av rushtidsavgift i Stockholm. I forkant var kun 18 prosent av innbyggerne positive til tiltaket. Myndighetene valgte likevel å innføre rushtidsavgift som en prøveordning, og samtidig bedre kollektivtilbudet og tilrettelegge for andre transportalternativer. Da tiltaket ble evaluert noen måneder senere, var det flertall for å gjøre ordningen permanent.

– Ved å innføre tiltak ved hjelp av smarte virkemidler, i dette tilfellet en prøveordning, lykkes politikerne med å skape aksept i befolkningen. Det er slik vi kan lykkes med Klimakur, pisk og gulrot anvendt samtidig på en smart måte, sier Kallbekken.

Av Erlend Hermansen, informasjonsrådgiver, CICERO - Senter for klimaforskning.