Aktuelt
Folk vil ha rushtidsavgift
Et flertall i befolkningen foretrekker rushtidsavgift framfor bomavgift i de store byene, viser en ny CICERO-studie.
Videosnutt om transport og klima
I forbindelse med klimauken i Statens vegvesen ble det laget et videoinnslag med TEMPO-stipendiat Marianne Tronstad Lund om klimapåvirkningen fra transportsektoren. Se innslaget på YouTube.
Norwegians klimaprofil
Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Stemmer det?
Mer...Presseklipp
Vil ha rushtidsavgift
E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.
Lyntog bra for klimaet
Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.
Lyntog gir ikke klimagevinst
Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.
Mer...EU-byer uten bensin- og dieselbiler innen 2050
I vår raste ministere, kommentatorer og nettdebattanter mot at EU ville "forby" bensin- og dieselbiler i europeiske byer innen 2050.

BILFRIE? Hvordan vil transportsystemene i euorpeiske byer se ut hvis bensin- og dieselbiler fases ut innen 2050? Foto: Crestock
I mars kom EU-kommisjonen med en hvitbok om EUs transportpolitikk fram mot 2050. Blant de punktene i planen som vekket mest oppsikt, var forslaget om å halvere antallet biler med konvensjonelle forbrenningsmotorer i europeiske byer innen 2030. Innen 2050, foreslo Kommisjonen, skulle de være faset ut.
Skarpe reaksjoner
I flere medier ble “fase ut” rapportert som et forslag om forbud. Dagens Næringsliv siterte i sin nettsak talsmannen for Association of British Drivers, som mente at EUs transportkommissær Siim Kallas burde “finne seg en plass på et lokalt mentalsykehus” for å foreslå noe slikt. NRK på sin side meldte at ”EU-kommisjonen vil forby bensin- og dieselbiler i byer for å tvinge bilister til å bruke andre transportmidler”. Og overfor BBC gjorde den britiske transportministeren Norman Baker tidlig klart at britene ikke ville tvinge byer til å forby biler i bysentre.
Hvitboka nevner imidlertid ikke noe forbud, men sier at “den gradvise utfasingen av kjøretøy drevet av konvensjonelt drivstoff fra bymiljøer, vil bidra til å redusere avhengigheten av olje, klimagassutslipp og lokal luft- og lydforurensning.”
- Ikke veldig dramatisk
Vibeke Nenseth ved Transportøkonomisk institutt (TØI) forsker på hvilke institusjonelle forhold som fremmer eller hemmer virksomme miljø- og klimatiltak. Hun synes forslaget fra Europakommisjonen er fornuftig, og langt fra så dramatisk som medieoppslagene skal ha det til.
- I et 30-40 års perspektiv er ikke dette veldig dramatisk. Tilgjengeligheten for biler i byer har allerede forandret seg veldig de siste 30 år, og det er ingen grunn til at transportmønstret ikke skal gjøre det også i neste generasjon, sier Nenseth.
Selv om det ikke er snakk om et forbud, så er det likevel snakk om både restriksjoner og tilrettelegging hvor noe blir nedprioritert til fordel for noe annet, forklarer Nenseth. Men det er alltid noen som vil føle at ens interesser er truet og dermed setter seg på bakbeina.
Pisk, gulrot og appell
Ifølge Nenseth handler dagens bypolitikk og planlegging om å gjøre bysentre attraktive for både innbyggere og utbyggere, ansatte og tilreisende. Det viktige er å bruke politiske virkemidler i kombinasjon, både pisk, gulrot og appell. Om man legger føringer for noe, må man legge til rette for noe annet, slik at befolkningen etter hvert faktisk opplever restriksjonene - og bilfrie bysentre - som et gode.
Til høylytte protester ble for eksempel i 1989 all biltrafikk forbudt på Torgallmenningen i Bergen.
- Men nå kunne nok ingen tenke seg å åpne dette byrommet for biler igjen, sier Vibeke Nenseth.



